Jorda vi lever på ville hatt en gjennomsnittstemperatur på -19°C uten drivhusgasser i atmosfæren. Drivhuseffekten er grunnlaget for alt liv vi har her. Så når media omtaler drivhuseffekten som et problem, snakker de om virkningene av en økt drivhuseffekt. Det som ødelegger jordas naturlige drivhuseffekt, er økt bruk av fossilt brensel. Dette fører til mer at mer karbondioksid slippes ut i atmosfæren og dermed blir varmestrålene enda mer absorbert av jorda. Det er dette vi vil unngå.
Utstyr:
- Plastfolie
- Kokeplate
- To termometre
- Glassplate
- To isblokker
- To steinblokker
- Vann
- Sollys eller annen lyskilde
Du skal undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate.
1.
Hold en glassplate opp mot lyset. Blir det synlig hindret av glassplaten?
Hypotese:
Vi tror det vil være et lite hinder for å komme gjennom glassplaten. Strålingen vil nok ikke være like strek som hvis platen ikke hadde vært der.
Resultat:
Lyset var mindre skarpt når glassplaten hindret det.
2.
Skru på en kokeplate på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånden så nær platen som mulig, uten at du brenner deg. Be en av de andre elevene om å holde glassplaten mellom kokeplaten og hånden din. Merker du noen forskjell? Hvordan kan du forklare det du observerer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre?
Skru på en kokeplate på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånden så nær platen som mulig, uten at du brenner deg. Be en av de andre elevene om å holde glassplaten mellom kokeplaten og hånden din. Merker du noen forskjell? Hvordan kan du forklare det du observerer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre?
Hypotese:
Vi tror det vil være en vesentlig forskjell når glassplaten er mellom hånden og kokeplata enn når den ikke er det. Glassplaten vil nok hindre varmen.
Resultat:
Her stemte hypotesen vår! En kunne merke at en del varme "forsvant" da glassplaten kom mellom hånda og kokeplaten. Dette kan sammenliknes med atmosfæren. Den kan minne om glassplaten som holder varmen "inne", for på denne måten holder også varmen seg på jorda, med atmosfærens hjelp.
3.
Legg to termometre i hver sin plastboks. Les av temperaturen etter en stund.
Resultat:
Temperatur etter:
0 minutter - 21°C i boks A og B
3 minutter - 20°C i boks A og B
4.
Strekk plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett som mulig. Sett begge boksene i lyset. Følg med på temperaturen i de to boksene. Hva ser du? Kan du forklare forskjellene?
Hypotese:
Her tror vi temperaturen vil øke i boksen med plast over og holde seg stabil i boksen uten.
Resultat:
Temperatur etter:
0 minutter - 20°C uten plast (A) - 20°C med plast (B)
5 minutter - 23°C uten plast (A) - 24°C med plast (B)
Selv om hypotesen stemte, var ikke resultatet optimalt. Hadde vi fått det resultatet vi trodde vi ville få, ville det vist at atmosfæren (plastfolien) holder bedre på varmen enn uten en atmosfære. Det tar lengre tid å varme opp jorden med en atmosfære, men i gjengjeld så holder den på varmen mye lengre også. Det er grunnen til at gjennomsnitts temperaturen på jorda er 15°C og ikke -19°C.
Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?
Du skal undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når to like store mengder is smelter.
5.
Legg den ene isblokken ved siden av en steinblokk i en av plastboksene. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av boksen. Hva tror du vil skje når isen har smeltet?
Hypotese:
Vannstanden vil minske noe (nesten mikroskopisk i fordi målestokken vi benytter er så liten) fordi is tar opp større plass enn vann.
Resultat:
Hypotesen vår stemte. Molekylene tar opp mer plass i fast form (is) enn i flytende form (vann).
6.
I den andre plastboksen legger du isblokken oppå steinblokken slik at isklumpen blir liggende delvis over kanten av boksen. Hva tror du vil skje når isen har smeltet?
Hypotese:
Her vil vannstanden øke fordi isen i utgangspunktet er på land, og ikke en del av vannets miljø i utgangspunktet.
Resultat:
Hypotesen stemte nok en gang.
Kilder:
NDLA
Naturfagsboka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar